Blogglistenhits Hjelp til selvhjelp | Psykopaten

Hjelp til selvhjelp

Da vi startet nettstedet psykopaten.info sommeren 2014 var målet på dele egne historier og invitere andre til å gjøre det samme. For oss ble skrivingen en form for terapi. Vi ønsket at andre skulle finne trøst og samtidig forstå at de ikke står alene. Vi skjønte raskt at våre egne erfaringer deles av utrolig mange. Mange psykopat-ofre opplever å ikke bli trodd og mange går rundt og føler skam. Å bli trodd av venner og familie er ofte avgjørende for å komme ut av grepet og starte et nytt liv. 

Mange lesere står frem under fullt navn og tar et oppgjør med psykopaten i full offentlighet. Nok er nok! Nå slår jeg tilbake, det er ikke meg det er noe feil med. Mange har blitt kjent med andre som har lignende historier. Andre har funnet hjelpegrupper, litteratur og ikke minst lest historiene som deles på sidene våre. Som en av leserne skrev i en e-post; Jeg gikk fra å tro at det var meg det var noe galt med, ingen trodde meg, jeg hadde uløselige problemer – til å forstå at dette ikke er mindre enn et verdensproblem.

Vi har også hatt et håp om at det velmenende hjelpeapparatet i skole, BUP, Barnevern, sakkyndige, rettsvesen, politikere og ikke minst journalister i pressen skal bli opplyst og faktisk forstå at psykopater er reelle. Vi ønsker at hjelpeapparatet skal forstå at de eksisterer blant oss, at de er sjarmerende og tilsynelatende velfungerende mennesker de møter i konflikter. Psykopatene skaper et inntrykk av at eks-partnere og foreldre til sine barn er dysfunksjonelle, nevrotiske og udugelige foreldre, mens det motsatte er tilfelle. Kanskje er ikke psykopaten den du tror ved første inntrykk? Eller kanskje har du en magefølelse som sier at noe er galt? Er det slik, så er det gjerne noe galt. Du kan ha en psykopat foran deg. Klarer vi å hjelpe våre lesere? Kanskje har vi også reddet noen liv? Muligens har vi reddet flere mennesker fra et liv i elendighet.

Mange lesere har bidratt. De har selv kommet seg gjennom et helvete og brenner for å hjelpe andre til å unngå samme skjebne. Eller lesere som står midt oppe i marerittet, men som har lært seg mestringsteknikker for å fungere i hverdagen, på tross av psykopaten.

Hittil har dette nettstedet vært drevet av anonyme ildsjeler. Vi er derfor veldige glade for at psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen tok på seg ansvaret som fagredaktør. Han er nå vårt ansikt utad. Dag Øyvind er en fagutdannet psykolog med lang og relevant erfaring innenfor problematikken. Du kan lese mer om Dag Øyvind her.

Den beste motgift mot psykopaten er kunnskap.

Hjelp til selvhjelp. Kun de som har vært utsatt for en psykopat kan virkelig forstå hva du står oppe i.

Det er ofte ikke nok å være psykolog. Den viktigste kvalifikasjonen, uansett utdanning eller erfaring, er å ha virkelig erfaring med en psykopat. For historiene om psykopatens ondskap er ofte så utrolige at selv psykologer ikke tror deg. Tiltross for at de har innsikt i psykopati.

Derfor er det viktig at ofre for en psykopat kan få råd fra noen som faktisk vet hva det handler om. Vi inviterer våre lesere til å bidra enda mer konkret på to måter;

1. Vi oppretter en fast side som vi kaller Hjelp til selvhjelp. Her vil vi legge ut konkrete råd fra lesere som vil dele sine erfaringer.

2. Vi vil også be psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen om å kommentere rådene. Han har erfaring med psykopater, og ofre for psykopater.

Du finner siden her.

Vi lager også en side vi kaller Forslag til artikler. Her kan du komme med forslag til temaer du ønsker vi skal ta opp på psykopaten.info. Dersom vi ikke selv har erfaring rundt tema, vil vi spørre andre om de kan tenke seg å skrive en artikkel som tar for seg tema som blir foreslått.

Du finner siden her.

Og ikke minst; Vi oppfordrer deg til å dele din historie.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som “Leserhistorie – med egne ord”? Send til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg med teksten. Vi legger den enten ut som leserhistorie, eller bearbeider den redaksjonelt og i noen tilfeller bruker den som hovedoppslag. Send da en mail til redaksjonen@gmail.com Om du ber om det sender vi deg teksten til gjennomsyn før den legges ut. Husk at mange finner hjelp og trøst i å lese andres historier og lære at de ikke er alene om sine opplevelser!

Vi setter veldig pris på om du deler innleggene du leser på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det eneste som hjelper ofrene er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.

 

 

14 Comments

  1. Redaksjonen

    January 21, 2015 at 11:42 pm

    Kommentar: Hei. Glimrende side, og et glimrende tiltak med “hakkespettboken”.

    Jeg vil i første omgang spille inn et tema til, som jeg ikke ser at er nevnt over. Det er med utgangspunkt i akkurat den situasjonen vi står oppe i nå, og som er grunnen til at jeg har begynt å lese om dette, og funnet siden deres:

    Hva gjør man når du mistenker at en du kjenner er sammen med en psykopat? Skal du fortelle den du kjenner om din mistanke mot partneren hans/hennes? I så fall hvordan? Er “kom deg vekk” eneste riktige råd å gi?

    Lykke til med boken – det aner meg at det er mange som trenger den.

    • Anonym

      June 29, 2015 at 11:05 pm

      Ja! Kall en spade for en spade! Fortell den du er bekymret for – hva du ser og gi eksempler. Fortell hvordan din venn har endret seg.. Gjerne fortell hva emosjonel, psykisk og verbal vold er… fysisk vold er og mer enn å eks slå, truende kroppsråk osv.
      Når man er i den skrustikka og kognitive dissonansen det er å leve med en manipulerende psykopat, vet man gjerne ikke hva det kalles, eller man har ikke kraft rett og slett til å se det klart.
      Det er tortur og forvirring i / av føleser, psyke og noen ganger kropp, .. at andre så det og kom med ord på dynamikken – var iallefall for meg noe jeg husket da jeg gikk.
      Men OBS – vit og, at det du ser -KAN være forårsaket av ting du ikke ser.
      En psykopat manipulerer på alle nivå.

      Vær en venn, vis at du bryr deg og er der- uten å stiller krav.
      Det kan ta lenger tid enn en utenforstående kan fatte -før man forlater den man er manipulert av, uansett hvor ille det er. Noen ganger blir offeret i denne situasjonen til han/hun – klarer å ta innover seg at det aldri blir bedre.

      Jeg hadde familie og venner som var ærlige med meg og stilte spørsmål og nevnte endringer ved meg
      ( det hjalp å høre) og noen som var irriterte eller iallefall stilte spørsmål som: Hvorfor er du sammen med han igjen når du ikke hadde det noe bra??
      Det hjalp ikke å bli møtt med utsagn som om jeg var en dust som gikk tilbake, som at jeg kunne skylde meg sjøl og slutte å være lei meg og frustrert i såfall -mitt valg osv – det bare fører til mer skam og gjør at offeret ikke tør å forelle mer.

      Det er håp og sterke føleser og manipulering av dette, som får noen til å prøve kanskje mange ganger. Bare vit at det for hver gang ofte blir tydeligere og tydeligere å se og helst forstå at det er manipulasjon. Tilslutt blir gjerne offeret så sliten og syk at det føles som liv eller død å komme seg unna, uansett føleser.
      Har man da en venn som deg som er der og bare rolig finnes og helst orker å høre på historien flere ganger, og samtidig bare bekrefter og sier f,eks.. det der er emosjonelt misbruk … det du forteller nå kalles faktisk psykisk vold, det er seksuelt misbruk osv.. Så vil ofte offeret begynne å oppdatere seg, lese som febrilsk og også finne ut at mange andre helt ok folk som har opplevd lignende ting osv osv…

      Jeg trengte å høre av parterapaut og psykolog HVA dette var, og det førte til at jeg klarte å legge merke til hva som skjedde og hvordan det egentlig føltes inni meg, jeg leste ALT jeg fant om ordene jeg ble gitt ang narsissime og psykopati og div trekk og taktikker.

      ….Fant forum hvor man kunne dele opplevelser, og det ble da -umulig å tro helt på alle løgnene framover, jeg tok litt innover meg at han levde et spill jeg ikke visste fantes og som jeg ikke hadde noe som helst lyst til å spille eller være med på!
      Det var hardt, jeg trodde vi kunne finne ut av det og dele livet sammen, jeg virkelig elsket den han påstod han var, den han og kunne være. Jeg trodde lenge på alt han sa, til jeg innså at han nøt å studere hvor langt jeg ville løpe for han. Det frustrerte han at jeg ikke tok helt av når han triangulerte, men jeg tok han på alvor og stilte spørsmål og det taklet han med å forvinne noen dager eller uker. Man tør ikke ta opp ting, man blir aldri ferdige med et spørsmål, ting skal bare under teppet, smil fortsett som før og -lev i nuet. Alle vil jo leve i livet men ikke under en haug av krenkelser og vold som ikke skal snakkes om – bare konstant tilgis -for “jeg sa jo unnskyld” hver gang..

      Det er noe med disse personlighetene som faktisk er så likt – spillet går ut på det samme, at det midt i elendigheten blir nesten komisk når man ser det er en blueprint av handlinger og utsagn. De spiller samme spill, bruker livet på det – det dreier seg om grådighet og makt.
      Enten de forstår eller ikke forstår hvor mye smerte de gir en partner -så vil de uansett ikke i terapi og se på sine egne handlingsmønstre og utsagn osv… det er partneren som kommer til terapauten.

      Det er sjokkerende å ta innover seg, …når man studerer hva sjekklisten av psykopatiske trekk , så er det maktstreben og ego alt sammen….Det tar tid å virkelig la det synke inn -sildre gjennom deg i det du sitter og reflekterer over alt som skjedde og innse at selv de intense ord og handlinger du trodde var av kjærlighet var et spill, den utrolige sjarmen, de gangene man hørte unnskyld eller personen liksom lo av seg selv og tilsynelatende innså hvor dumt det eller det var, at ja han har mange feil og brister osv.. -var det og et SPILL,
      ga dem slack eller fikk deg til å tro eller håpe, senke guarden ..det er ufattlelig for en å ta innover seg at den karismatiske og veldig godt likte -tilsynelatende glade morsomme kjæresten din er en maske det er hjerteskjærende og utrolig vanskelig å forstå
      … man kommer til det pungtet at man blir bare lettet over
      Å jobbe med seg selv, virkelig prøve å forstå denne ufattelig vanskelige tiden – føles livsviktig for å sikre seg at man ikke en annen gang lar seg bli utnyttet osv.

      Hjelp og tålmodighet fra venner da en en gave få egentlig får, fordi for det første -har man gjerne mistet kontakten med de fleste vennene sine, eller de er fed up av å høre på deg … jeg tror desverre de fleste etter et sånt forhold kjenner seg ufattelig ensomme.
      Også fordi, det går “ikke ann å snakke om” hva man har levd i – man føler seg gjerne så dum, man forstår ikke at dette faktisk kan skje med alle – selv de mest hele personer uten traumer fra før kan havne i klørne på psykopaten som spiller spill.
      Det er mange mange versjoner og en psykopat har og gjerne en maske for enhver anledning- den som ikke har opplevd dette har ikke anelse om hvor ufattelig overraskende det kan være å innse at man elsker en illusjon.
      Man er og ofte så nedkjørt av å høre om hvor sensitiv, svak, usikker, mistenksom, sjalu, ødelagt fra før, og gal man er – så selv etter å ha kommet seg ut og begynt å puste normalt, vil nok mange være redd han/hun hadde rett…. man går nøye gjennom barndommen og hendelser fra før og virkelig jobber for å finne ut hvor mye de kanskje hadde å si, man begynner hos psykolog og må overbevises om at man er normal men trenger å bygge opp selvverdet som har blitt ekstremt lite av å elske en psykopat og bli for lenge.
      Hver dag er for lenge.
      Det kan ta tid før du tilogmed helt tror på psykologen som påstår du er normal, en survivor tilogmed men har nå c-ptsd symptomer du må deale med og bearbeide.
      Det koster mye både å være i et sånt forhold og lenge etterpå også.
      Eneste trøst er at du ikke er sånn sjøl og at med tid og hjelp vil du innse at du fortsatt har et hjerte med kjærlighet i.
      I tillegg kan du nå dele hva du har lært og være med på å hjelpe din venn neste gang.
      Og være med på folkeopplysning ang dette skremmende og desverre fremdeles stigmatiserende temaet. Takk psykopaten.info for jobben dere i redaksjonen gjør med å opprettholde denne siden.

  2. Gina

    January 22, 2015 at 10:58 am

    Takk for en veldig god og opplysende artikkel. Det er nok slik at det er umulig å kunne helt forstå hva dette dreier seg om uten å ha vært oppe i det selv. Takk for denne flotte siden. Veldig bra med en psykolog med peiling på både omfang og skadevirkninger.

  3. Redaksjonen

    January 23, 2015 at 1:20 am

    Anonym Kommentar: Hei. Aller først: jeg fant siden deres først i går og er målløs over så mye bra om temaet jeg har vært en del av i mange år.
    Jeg er mann og i snart tjue år år har jeg levd med en psykopat tett på meg, 10 av disse årene i samboerforhold og med ei felles datter som er tenåring. Jeg har notater, nærmest ei dagbok med opplevelser både for dattera vår og meg selv som knapt tåler dagens lys. Jeg skriver om ensomheten, tankene, frykten, tvilen, gråten, søvnløsheten, blodet, slagene, sjikanere, venner, familie,hjelpeapparatet som både er der og dets inkompetanse, Foreldrefiendtlighetssyndromet, om å miste ungen min,sorga, løgnene,skammen, politi,, etc. etc.Jeg er oppfordret av fagfolk om å skrive historien, nærmest som ei lærebok. Fagpersoner omtalte mi historie som usedvanlig sterk. Det går litt tregt og heller ikke er jeg trygg nok som “forfatter”. Jeg har hatt et par “følere ute” om interessen for å skrive og utgi fortellingen om “mannen som lot seg styres av kona”. Der er seriøs interesse. Jeg vil gjerne fortelle, men trenger skrivehjelp. Vet dere om aktuelle “forfattere” så setter jeg pris på tips. Jeg ser at en god del av mine opplevelser kan passe inn på sidene deres. Jeg har bl.a notert noen tanker fra jule/ nyttårstiden som kan være aktuelt å la dere vurdere til utgivelse her, muligens får dere høre nærmere.
    Om dere tror ut i fra disse få ordene at jeg kan bidra med noe overfor deres lesere, kan dere gjerne ta kontakt med meg.

  4. Redaksjonen

    January 23, 2015 at 1:21 am

    Anonym Kommentar: Takk igjen for en veldig god side som er til stor hjelp. Et veldig godt råd som jeg fant på denne siden, er å ikke vise følelser. Jeg har i ettertid sett et mønster hos min eks. Han fant ut hva jeg ikke likte, og så gjorde han det. Og gjør det fremdeles.Det rådet bør absolutt i Hakkespettboken. Ikke vise psykopaten hva du egentlig føler. Pokerfjes. Taushet. Svare formelt på sms og meldinger.Når han ikke klarer å krenke blir han usikker. Det er en utrolig fin opplevelse å vere fri fra psykopatens onde grep. (Nesten i allefall.. )Om man ikke er det, må man spille. Fake it til you make it. Det tar veldig lang tid å innse at et menneske vil deg vondt, fordi man selv tenker helt motsatt. Man vil gi kjærlighet og omtanke. Man har for mye empati som det her var nevnt.
    Og for å komme fri, snakk med et menneske man stoler på. Den som klarer å leve med en psykopat i mange år, er ikke svak ,men veldig sterk, og sterk nok til å klare seg helt fint alene.

    • Jon

      January 31, 2015 at 8:06 pm

      Veldig viktig råd!! Taushet er definitivt gull når det gjelder psykopaten.

      Men de fleste har nok gjort samme feil som meg – delt følelser og snakket åpent med psykopaten – fordi man trodde det var trygt.

      Til de av dere som har gjort dette og irritert dere i etterkant – fortvil ikke, det føltes riktig der og da. Og nå som dere vet bedre, ikke gi psykopaten mer ammunisjon 🙂

      På mange måter kan psykopatens misbruk av dine følelser være den største gaven i forholdet, tror det eller ei. La meg forklare.

      Min psykopat visste at jeg elsket ham, og han brukte det mot meg. Det ble den største vekkeren for meg, og første gang jeg tenkte “ondskap”. Dette førte i sin tur – med tid og stunder – til at jeg søkte opp informasjon om psykopati og narsissisme, og oppdaget at dette passet til ham. Så, aldri så ille at det ikke er godt for noe 🙂

    • Anonym

      June 29, 2015 at 11:35 pm

      For en fin setning: “Den som klarer å leve med en psykopat i mange år, er ikke svak ,men veldig sterk, og sterk nok til å klare seg helt fint alene.”
      TAKK!!

      Jeg er og enig med deg i at om man f.eks har barn med psykopaten og må forholde seg til han/henne resten av livet -så bør man virkelig prøve å vise kun likegyldighet i omgang med han.

  5. Redaksjonen

    January 23, 2015 at 1:22 am

    Anonym kommentar: “Etter 10 år rev jeg meg omsider løs, reiste til krisesenter, fikk advokat, kjempet meg gjennom rettsak, og fikk daglig omsorg for våre to barn. Men det var DA den virkelige kampen startet! Etter år, med tomme trusler om advokat, barnevern, baksnakking om meg til unger og familie, trenering av bidrag, telefonterror, overvåkning/stalking og mottarbeidelse i alt som krevde sammarbeid, var jeg sliten. Veldig sliten. Jeg var bestemt på å aldri synke ned på hans nivå – men å saklig argumentere og forklare. Men jeg tapte alltid. LØSNINGEN for meg, ble å synke ned på hans nivå – et barnslig, usaklig nivå. Hver gang han ringte, med en av sine trusler – sa jeg bare ” Bla, bla, bla, bla. Er du ferdig nå?” “Har den nye kona di mensen, har det blitt lite på deg i det siste?” Eller jeg var smørblid og enig i alt – slik snakk satte han helt ut – og han la på. Det ble lengre og lengre mellom hver gang han tok kontakt, og jeg svarte konsekvent på samme måte. Etter 10 år er det nå helt stille. Barnslig? Javel – men det funka for meg.

    • Anonym

      June 29, 2015 at 11:27 pm

      Skjønner at du valgte bla bla bla metoden … likegyldighet for dem er faktisk det eneste som jeg har sett kan sette en psykopat litt ut.

  6. Monica

    July 22, 2015 at 12:42 am

    Ja, den var god! Det virker som onde vil at en skal overta deres følelser. Følelser de ikke vil ha. Følelser de ikke innser at de har. De har “lov” til å være det store offeret når en reagerer med sinne, bitterhet og hat. Humor er helt fjernt I deres verden. Unntatt, hvis de har noe å godte seg over.

  7. Siss

    August 8, 2015 at 2:10 am

    Hei.
    Tusen takk til alle dere som skriver.
    Jeg er i den fasen at alt kjennes håpløst. Det har vært utallige brudd og vi har vært separert i fire år nå. Fram og tilbake… Det er til stor hjelp å få forklart “savnet” av eks. Han var jo så grusom! Alikevel,- de gode stundene var der. Det føles som jeg ikke er i stand til å leve uten ham, og det er umulig å leve med ham. Jeg har løpt lina ut, med håp, løgner, ydmykelser og et knust hjerte.
    All kunnskap og andres erfaringer leses om og om igjen. Det er til hjelp og trøst. Det er som å lese om meg selv.
    Jeg setter meg små mål; gå turer, ta kontakt med venner o. l. Håper å finne overskudd til å flytte herfra.
    Igjen; tusen takk for at dere deler deres historie!

  8. Anonym

    August 26, 2016 at 12:02 pm

  9. Anonym

    August 26, 2016 at 12:09 pm

    …og spre kjennskap til boken over alt….

  10. Når vonde valg må tas

    October 28, 2018 at 11:47 am

    Jeg var selv i behov for å ta et realt oppgjør med egen familie til slutt.. Vond avgjørelse, men når man har forsøkt i utallige år å få sine egne familiemedlemmer til å forstå – uten å lykkes, men hvor de kun lager til enda mer uro ( som om de suger til seg og for mer energi , jo mer bråk og elende det er i en familiejo bedre føler de seg selv ) da har man ingen andre valg , man må bryte kontakt , selv med de som en er utrolig glad i .

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.