Det er tre år siden hun klarte å komme seg ut av psykopatens grep. Det var hennes egen mann. I dag opplever hun en hevngjerrig ondskap. Hun får lyst til å lære ham folkeskikk og lyst til å forklare hvor mye vondt han påfører sine omgivelser.
Hun vet at det ikke nytter, men hun slår seg aldri til ro med at ondskapen bare skal få strømme fritt.
LESERHISTORIE: Jeg kan sitte i bilen og holde lange monologer for meg selv. Jeg øver meg. Jeg formulerer meg med omtanke. Hadde jeg bare sagt det på en god måte ville han kanskje ha lyttet, tenkt seg om og forandret væremåte?
Dysfunksjonell mor
Min eks-mann vokste opp med en dysfunksjonell mor. Hun ble til tider medisinert med psykiatriske medisiner, skled inn i psykoser og ble slem og provoserende for sine omgivelser.
Min eks-mann mente han hadde hatt foreldreansvaret for sin mor etter at hun ble skilt. Da var han fremdeles et barn.
Skilsmissen ble som et stort traume for henne, hun fikk aldri noen ny mann og hun gjorde seg liten og stakkarslig for både barna, venner og annen familie.
BESTILL BOKEN I DAG
Les Kjersti Markens samling av fortellinger som illustrerer liv i forhold, og annen livsvisdom. Noen av episodene er tatt fra eget liv, mange fra andres. Du finner livsvisdom, ironi, sorg og humor pakket inn i sjarmerende små historier som på underfundig og til tider fornøyelig vis illustrerer livet på godt og vondt.
Forlagshuset Vest sender deg boken. Pris kr. 229,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Hun ble sett på som vanskelig og kverulerende og kunne bli like sta som et barn i trassalderen. Mange ble sinte på henne. Det prellet av. Jeg så henne aldri gråte uansett hvor mye motbør hun fikk. Hun fikk innstendige formaninger om å endre stil. Kontakten med barn og barnebarn var tidvis så vanskelig at de brøt kontakten med henne.
Hun slet ut sine omgivelser, beskyldte sine nærmeste for tyveri og var aldri fornøyd. Hans mor hadde klare psykopatiske trekk.
Min mann mente selv at hans mor var en psykopat
Han beskrev en barndom uten varme og omsorg. I voksen alder var han sliten av sin egen mor. Bitter for at hun hadde nektet ham samvær med sin egen far etter den bitre skilsmissen. Det var merkelig å høre min eksmann snakke nedsettende om sin egen mor. Jeg har alltid tenkt at menn som hater kvinner heller ikke kan bli gode ektemenn.
Spesielt menn som hater sin egen mor, skal man være oppmerksom på. Menn som snakker nedsettende om sine eks-kjærester, menn som har mange eks-kjærester som alle feiler noe – da bør varsellampene blinke kraftig.
Manipulator
Alt dette glemte jeg. Min eksmann var en manipulator av rang. Han søkte tidlig i ungdommen tilflukt hos en frimenighet og ble en av de mest lovende tungetalerne i menigheten. Hans talegaver var det lite å utsette på. Da jeg møtte denne mannen stusset jeg tidlig over alle konfliktene som florerte mellom hans nære familiemedlemmer. Jeg stusset også over hvorfor de aller fleste konfliktene berørte min mann. Han som ville alle så godt?
Han sto midt oppe i de aller fleste konfliktene. Han blendet meg. Jeg så ikke at han var medvirkende til at disse konfliktene oppsto. Det endte med at jeg tok hans parti. Han kranglet med sine voksne barn. Han hadde et av-og-på forhold til sin mor. Han kranglet med sin syke far på dødsleiet og brøt kontakten med ham.
Han kranglet med sin svigerbarn. Ingen av dem var bra nok. Svigerbarna syntes han grep alt for mye inn i deres liv og tilslutt brøt de kontakten helt.
Alt dette skulle jeg forsvare. Tilslutt begynte jeg å få problemer med å ta hans parti. Jeg begynte å bli sliten av at alle relasjoner var av-og-på. Krangler og konflikter.
Når ofrene ble borte vendte han ondskapen mot meg
Når familien trakk seg unna og ofrene snudde ham ryggen ble oppmerksomheten rettet mot meg. Han begynte å bli ubehagelig, frekk, nedsettende og kontrollerende. Jeg forsøte å ta opp med ham at familiekranglene ødela mye av min livskvalitet og at jeg savnet et liv der alle kunne inviteres til hygge rundt middagsbordet.
Det var alltid noen som var lei seg, furtet eller kriget.
VENDEPUNKT
INGUNN NORHEIM
Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!
Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Hver gang jeg forsøkte å ta opp hvordan intrigene gikk inn på meg, snudde ham hele situasjonen på hodet. Jeg ble sittende og synes synd på ham. Stakkars ham som hadde vokst opp med en ikke-fungerende mor. Det endte som regel med at jeg trakk kritikken tilbake. Han trodde situasjonen var under kontroll, men i realiteten bygget jeg opp en følelse av avmakt. I begynnelsen hadde jeg brukt veldig mye krefter på at hans vanskelige mor skulle like meg.
Ingen takknemlighet
Hun hadde ingen evne til å uttrykke takknemlighet. Hun hadde ingen generøsitet i seg. Hennes eneste taktikk var å plante dårlig samvittighet hos alle rundt seg. Hun trodde det var den beste måten å få familien rundt seg til å bry seg. I virkeligheten ble vi mer og mer utslitt av anklager, beskyldninger og barnslig sutring.
Jeg har alltid hatt stor respekt for eldre mennesker, men jeg var totalt uforberedt i mitt møte med henne. Hun medisinerte seg selv med sovetabletter og var det man kan kalle en anonym alkoholiker. Det er ikke det man tror om kvinner over 80 år.
Mens familie-relasjonene rundt min eks-mann ble rasert én etter én ble mye av hans aggresjon rettet mot meg. Jeg ga uttrykk for fortvilelse over situasjonen, han svarte med å gå etter meg og isolere meg.
Var han redd for å miste meg?
Var det derfor jeg opplevde at kontrollen ble skjerpet? Han var etter meg hver eneste gang en ny mulighet bød seg. Ikke skulle jeg jobbe. Ikke skulle barna i barnehage. Gamle venner var en trussel. Konspirasjonsteoriene florerte. Jeg ble straffet for å jobbe. Da jeg avslørte hans utroskap med en 30 år yngre kvinne fikk jeg slengt i meg at dette hadde jeg fortjent, jeg som hadde tatt på meg et oppdrag mot hans vilje.
Det ble begynnelsen på slutten. I de årene vi var sammen hadde han strukket samvittigheten min så langt det var mulig. Etter utroskapen begynte jeg å se på ham med forakt. Jeg begynte å tenke at dette går ikke lenger. Dette vil jeg ikke lenger. Vi var ikke kjærester lengre.
Jeg hadde gitt opp, og det virket ikke som om han savnet det heller.
Jeg kom meg unna
Det gikk som det måtte gå. Jeg traff en annen mann og det ble redningen for meg. Men, du går aldri ustraffet fra en psykopat. Det ble begynnelsen på et helvete på jord. Det går ikke an å gjøre avtaler med en psykopat. Han vil ikke inngå enighet om verken barn, personlig økonomi eller skifte. Vi har vært i retten for alle forhold som skal løses.
Han har tapt alle sakene bortsett fra pengene han skyldte meg. Jeg hadde betalt hans personlige utgifter i en lengre periode hvor hans virksomhet sto på randen av konkurs.
Da jeg ville skilles, vedkjente han seg ikke at han skyldte meg flere hundre tusen kroner. I dommen var kravet foreldet, og dessuten har ektefeller gjensidig plikt til å underholde hverandre. Økonomiske saker er allikevel ikke det verste. Det vanskeligste er at han er far til mine barn. Barn han ikke viste noen stor interesse for da vi var gift. Etter skilsmissen var et faktum er barna hans beste våpen for å ramme meg.
Han gjør det samme med mine barn som han gjorde meg sine barn fra første ekteskap. Han manipulerer, forsøker å skape en foreldrefiendtlighet og viser ingen evne til å samarbeide slik vanlige mennesker gjør. Han opptrer irrasjonalt og uvennlig. Bitter og uforsonlig.
BESTILL BOKEN I DAG
Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Derfor har jeg sittet utallige timer i bilen og holdt monologer for meg selv. Jeg skulle ønske det var mulig å snakke fornuft til ham. Få ham til å innse at han skader seg selv med sin ondskap. Få ham til å innse at han må opptre annerledes. Få ham til å forstå hvordan ekte vennskap fungerer.
Få ham til å forstå at raushet og generøsitet må til for at barn og svigerbarn skal kunne trives i hans selskap.
Krangler med alle
Nå flykter alle. Han krangler med samarbeidspartnere i næringslivet, saksøker, stevner, blir stevnet og ligger i krig med flere av sine ansatte. Han er som en ”umulius” som er umulig å snakke til rette. Min psykolog, som har fulgt meg de siste fire årene, forteller at det ikke er mulig å snakke en psykopat til rette.
I lyse øyeblikk vet jeg at han har rett. Likevel har jeg altså dette ønsket om å snakke ham til rette. Få ham til å forstå hvor store ødeleggelsene er rundt ham. Det blir med høylytte monologer i bilen. Innerst inne vet jeg at det ikke har noen hensikt.
Han fortsetter i samme spor. Vi flykter én etter én. Han finner seg nye ofre. Venner har han ikke. Det er mange bekjentskaper, men de trekker seg alle unna etter en tid. Han har ingen kvaliteter som gjør at han blir en venn. Han utnytter alle rundt seg. Han er en ”tomsing” i sosiale sammenhenger. Han har sin ”plate”. Når den er spilt så er det egentlig ganske tomt på innsiden.
Det eneste som har gode kår hos ham er ondskapen
——
Se også diskusjonene som skjer på våre Facebooksider.
Hva synest du? Går det an å lekse opp sannheten for en psykopat? Vær den første til å kommentere!
NB! Klikk helt nederst på «Leave a reply» Da fremstår du med det navnet du oppgir, email synest ikke, men den må være korrekt for å bli publisert. Din kommentar blir da lagt ut med det navnet du oppgir. (Vil du være anonym skriver du “anonym” som navn.)
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som “Leserhistorie – med egne ord”? Send til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg med teksten. Vi legger den enten ut som leserhistorie, eller bearbeider den redaksjonelt og i noen tilfeller bruker den som hovedoppslag. Send da en mail til leserhistorie@psykopaten.info – Om du ber om det sender vi deg teksten til gjennomsyn før den legges ut. Husk at mange finner hjelp og trøst i å lese andres historier og lære at de ikke er alene om sine opplevelser!
Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det eneste som hjelper ofrene er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.
Først og fremst vil jeg gratulere deg med at du kom deg ut av forholdet. Det er vanskelig å bryte med en slik mann, men du klarte det! Han har ikke psyket deg ned så mye at du har mistet gnisten heller. Du bøyer ikke hodet og tenker at han hadde mye rett i det han gjorde også. Istedenfor har du tatt flere oppgjør med ham. Fått ut sinne og gørr du har samlet opp mot ham. Ikke så han hørte det riktig nok, men det er ikke det viktige! Du kom deg unna, og du har plassert skyld og skam der den hører hjemme, og det min venn er en STOR seier!
NÅ bør du være grei med deg selv og gi slipp på sinnet og alt gørret. Du bør ikke konfrontere ham, og risikere å stå i en bitter kamp igjen. Ikke for hans skyld, men for din egen! La deg selv gå videre nå, i forvissning om at du allerede har seiret, fordi du har klart deg. Og som belønning fortjener du å leve lykkelig videre!
Sinne og bitterhet videre vil skade deg mer enn ham. Vil du ødelegge livet ditt med det? Nei, nå skal du feire livet! Leve! Det har du fortjent! 🙂
Mistet er mistet, tapt er tapt, men fremtiden er åpen. Gå videre og fokuser på gledene… for din og barnas skyld! 🙂
Man kan være voldelig uten å være psykopat. Man kan være manipulerende uten å være psykopat. Mental helse er i det hele tatt overfokusert på – for mye stigma til at man ser klart. Du kan si at jeg ikke har noen rett til å si det til deg, som kom deg ut av et forhold med en psykopat, men da sier jeg at du like gjerne kunne sagt at du kom deg ut av et forhold med en mann med treben eller universitetsutdannelse, en som tilfeldigvis også var en drittsekk.
Hei.. og dette spørsmålet er vanskelig å ta stilling til. Jeg har selv levd med en fullblods psykopat.., ikke så lenge riktignok.., ca 11 mndr.., magefølelsen min sa meg at noe var galt fra starten av.., men jeg tok ikke hensyn til den. Vi ble forelsket.., hadde det bra i ca 3 mndr, og så begynte de så karakterisketiske trekkene for en sosiopat og vise seg. Sakte krøp han under huden min, med fæle historier fra barndommen ( appelerte , syns synd på syndromet) Det skal han ha, han var god på det. Selv om jeg har mange års erfaring bak meg..,i psykiatri, så begynte jeg , nesten umerkelig, og undre meg , men også elske han mer. Jeg ble hans slave. Ikke skulle jeg ha venner.., helst ikke kontakt med familie.., når vi var yute sammen, stå tett innpå han.., og gikk jeg imot hans ønsker.., vel, så bar det rett hjem. Så kom alle historiene han hadde hørt om meg, fra mine venner. Kom hjem en ettermiddag, fant han ikke.., gikk inn på soverommet, og på sengen , der låg alle klærne hans..pent sammenlagt, kofferten sto klar til å pakkes, men hvor var han? Gikk ut, fant han sittende alene på en cafe.., med hodet i hendene. Så.., jeg satte meg ned og spurte hva som var galt, og svaret var, jeg vet du er en hore. Jeg begynte å le.., og spurte hvem som hadde sagt dette? Jo.. noen av mine nærmeste venner.., korter av her.., de hadde selvsagt ikke sagt noe, så det var løgn nmr 1. Det ble etterhvert flere og flere.. jeg ba han om å flytte.., i et øyeblikk ble han for en gangs skyld tatt på senga, som det heter..,og spurte hvor? Det får du finne ut selv, sa jeg, men ikke mer hos meg. Det er over. Men, han vant igjen.., på et vis. Jeg snakket med han forklarte han at jeg ikke aksepterte hans væremåte, og kom aldri til å ofre vennen mine for hans del. Og en rekke andre ting.BLA dette med familie. Han fikk beskjed om at de kom jeg heller ikke til å la være å ha kontakt med. Jeg oppdaget han drakk en del.., og hadde en merkelig oppførsel. Fikk vite av datteren hans at han var alkoholiker. Konfronterte han med det.., nei, hun tok helt feil. Det gjorde hun ikke. Når han drakk, og det var mer i perioder, så gikk fx en flaske cognac ned på høykant. Han var beruset, men kunne svitsje om til å virke klin edru på et blunk, Den har jeg aldri forstått. Så kom en bedre peiode, han ble.., oppførte seg normalt.., men den varte ikke lenge. Jeg ble fulgt etter om jeg ut..heke tiden skulle han reise. Og så, skjedde det som kunne ha drept meg.., han, i et raserianfall, puffet meg ned en steintrapp.., da var begeret fyllt. Politiet ble tilkalt, han fengslet, det ble en rettsak samme dag, undersøkelse av skaden jeg pådro meg gjennom turen ned trappen..,legen sa dette kunne ikke være selvpåført ( nå bor jeg i Spania, og her slår de hardt ned på vold mot kvinner.., han var fra Canada,). Det ble 3 dager behind bars, 2 års besøksforbud.., 6 mndr i sosial tjeneste, hele tiden under over våkning av fengselsansatte.. MEN.., etterat han dro herfra.., så skjønte jeg plutselig han hadde snakket bak min rygg.., et vinnende vesen hadde han, en rolig fremferd, så, ja, ut og fotelle min historie.. det var tøfft. Om det er mulig å konfrontere de? Jeg tror det kan gjøre vondt verre.., iallefall var det årsaken til dette fallet.., han gjorde det i raseri. Jg tror det er nytteløst, da er det bedre, planlegge i stillhet å komme seg bort.., ikke gå til angrep slik jeg gjorde.., det kan få fatale konsekvenser. De er ikke istand til å ta innover seg at de de gjør, er galt og farlig.., fordi de er følelseskalde, og mangler empati. Det beste er å komme seg vekk så snart en oppdager slike tendenser, og ikke minst, være oppmerksom på hva dette, sakte men sikkert gjør med en selv. En går mot avgrunnen . Enten psykisk, men også fysisk. Jeg ble ikke kvitt ha fordi han reiste herfra. Han sendte meldinger til en han kjente, som igjen viste de til meg, og ikke måte på hvor han elsket meg osv.., men ikke et ord om hans egen adferd, om anger, eller tilgivelse, ei heller unnskyld. Han ville ta meg med til Cuba, han kjøpte en leilighet i Vancouver, som han håpet jeg ville dele medhan.. ALTSÅ.., HVErKEN DE TRE DAGENE I FENGSEL.., FØRT INN TIL AVHØR I HÅNDJERN.., BESØKSFORBUD .. IKKE NOE AV DETTE VIRKET Å HA NOEN SOM HELT AFFEKT PÅ HAN. Så ,han er et klassisk bevis på at UANSETT HVA OMVERDENEN MÅTTE TRO, TENKE OM HAN.., DET SITTER IKKE NOE STED. sPRING, IKKE KONFRONTER.DU VET IKKE HVA HAN KAN FINNE PÅ. Jeg trodde på historiene hans, men fikk alt avkreftet av datteren hans. Løgn. Sønnen måtte kaste ham ut pga vold.., han hadde avskrevet faren sin, og ville aldri noensinne ha noe med han å gjøre. Til slutt, må si at politiet her var fantastiske, de ringte for å spørre om hvordan jeg hadde det, om jeg trengte hjelp av psykolog, de kom hjem til meg, også for å forsikre seg om at han ikke var her. Evig takknemlig for den støtten fra de, og at de tok det på alvor.
Lykke til.., du må leve et godt liv nå. >Og vi må.., alle vi som kommer ut for dette, prøve å ta signaler tidligere. Når noe er for godt til å være sant, så er det det. Men det finnes gode menn der ute og.., og ikke alle e psykopater eller sosiopater.., men en trenger å gå sakte frem, og kjenne på magefølelsen.. den sier igrunnen alt.
Snakke en n/p til vettet er kort og godt ikke mulig.. fordi, hver den (n/p) som ikke er tilgodesett med eget-vett i egen skolt, har heller ikke grunnlag til ressonnement og selvinnsikt.
Krenkelser og nedverdigelser mot dem rettferdiggjør ubegrenset ondskap, og hevngjerrigheta får fritt spillerom..
Herfra er det viktig å holde hodet kaldt og være på vakt, mot alt tenkelig og utenkelig fra alle kanter og retninger.
De er gode til å spille alskens offerroller med snørr og tårer, og sånn lurer de mange gode mennesker i fella.
Hvis non av dine nære gode mennesker er rundlurt å gå i fella er det fare på færde!
Husk, de tror de skal hjelpe n/p til å hjelpe deg!