Blogglistenhits Kjærlighet ved første blikk | Psykopaten

Kjærlighet ved første blikk

Fanget av en psykopat

Hun er en jente på snart tjue år som har hatt det vanskelig med en gutt gjennom tiden på videregående. For så vidt har hun ikke klart å komme meg ut av det ennå. Kanskje hennes historie kan hjelpe deg med å finne litt mer ut om hva som kan ha forårsaket det?

LESERHISTORIE: Jeg har en følelse av at han kanskje har personlighetsforstyrrelser og psykopatiske trekk. Men det er ikke min avgjørelse å ta.

Som 16-åring flyttet jeg på internat for å gå på en linje de ikke hadde på hjemplassen min. Der fikk jeg mange gode venner, og ble veldig interessert i en fyr. Vi kaller han Simen. Så betatt at jeg faktisk kastet opp tre dager på rad fordi det var en helt ny følelse. Han var sjarmerende, hadde blåe øyne og blondt hår. Akkurat den typen jeg likte. Han var interessert tilbake og sa at det var kjærlighet ved første blikk. Han skulle begynne på andreåret sitt, så han kjente en del folk fra før. Bare etter noen dager tok han initiativ til å møtes. Han var veldig frempå, god å snakke for seg og fikk meg til å føle meg spesiell. Fra og med den dagen har livet med han så og si vært et mareritt.

Det første halvåret mitt var et berg og dalbane av følelser. Han kom og gikk som han ville. Jeg fikk høre av en god venninne at han brukte å flørte med andre jenter, så jeg skrev til han at jeg ikke ville ha noe med han å gjøre. Da klikket det for han og begynte å slenge dritt til meg. Skrev ting som at neste gang han så meg så kom han til å flire fordi jeg var en spinkel liten jente som ikke visste forskjellen mellom sannhet og rykter.

Så lettlurt du er

Jeg klarte ikke å kontrollere sinne mitt fordi det gikk sånn inn på meg alle de stygge meldingene han sendte, så jeg sendte noen tilbake. Dagen etterpå fikk jeg melding igjen der han lurte på om vi kunne snakke sammen og møtes nede ved rommet mitt. Der stod jeg lenge og ventet. Etter en stund fikk jeg en ny melding der det stod «så lettlurt du er». Jeg visste at dette ikke var noe for meg så jeg lot han være.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Noen uker etterpå hadde han sagt til en venninne av meg at han skulle be om unnskyldning, og det gjorde han. Ba om unnskyldning og ville ha meg «tilbake». Så en kveld kom han innom for å slappe av og snakke litt. Vi lå i sengen sammen og så på morsomme videoer.

Det var noe galt med alt

Når jeg tenker tilbake til den kvelden husker jeg at han la merke til små detaljer med meg. Som at jeg så rar ut når jeg smilte fordi jeg hadde tannregulering. Det var noe han måtte pirke på hele tiden, men jeg trudde han bare ville være morsom siden han smilte når han sa det.

Etterhvert begynte han å kysse og denne gangen skulle han ta på meg nedentil, men jeg følte meg ikke klar så jeg trakk hånda hans fra meg. Han så på meg med litt dømmende blikk og sa at det kanskje var på tide å sove. Dagen etter virket han veldig rar. Nesten som at han ikke ville snakke med meg. Svarte kort på meldingene mine og ville ikke engang se på meg i kantina. I de neste dagene følte jeg meg veldig usikker og nedstemt.

Det ble ikke noe bedre når jeg fikk vite at han ikke var interessert lengre fordi jeg var jomfru. Og grunnen til at jeg fikk vite det var fordi en felles venn av oss hadde snakket med han. Jeg sendte melding og spurte han om det var sant, og det var det.

Jeg savner deg

Etter en måneds tid da jeg hadde bestemt meg for å begynne på nytt og la han gå fikk jeg en snap av han der det stod «savner deg». Jeg ble irritert og skrev at han ikke kunne holde på sånn. Han overså det og sa at han ikke brydde seg lengre om at jeg var jomfru fordi han ville ikke at jeg skulle ligge med noen andre.

Det var januar for tre år siden dette skjedde, på den tiden jeg holdt på med en annen (la oss kalle han Morten) Han ble sykelig sjalu og ville ha meg tilbake. Spurte meg om jeg fortsatt var jomfru. Da jeg ikke ville svare på det trudde han at jeg ikke var det. Han ble sur, sendte meg fingeren og skrev «bare glem det da. Er ikke interessert». Akkurat det husker jeg ekstremt godt fordi det var akkurat som et lyn som slo i meg. Jeg ble sint og skrev tilbake «Først ville du ikke ha meg fordi jeg er jomfru, så ville du det likevel nettopp fordi jeg er det, men så tror du at jeg har mistet den og da vil du ikke ha meg likevel. Det gir ingen mening?» Han unnskyldte seg bare med at han hadde misforstått hele greia. Men hva om jeg faktisk hadde mistet den med Morten? Da hadde ting kanskje vært helt annerledes i dag nettopp fordi han ikke ville ha noe med meg å gjøre i det tilfellet.

Dessverre gikk jeg tilbake til han etter at det ikke funket med Morten. Men Simen var den samme som før. Det var bare tre måneder igjen av skoleåret, så jeg følte på en måte en lettelse. Ting gikk litt bedre for seg, og jeg hadde endelig begynt å miste håpet på Simen.

Jeg tror han merket det, derfor ble han til slutt veldig på meg. Så intenst at jeg faktisk trudde at det kunne bli noe likevel. Nei, der måtte jeg tro om igjen. Av og på.. konstant berg og dalbane. Jeg visste aldri hvor jeg hadde han. Dessuten hadde han aldri åpnet seg opp for meg, snakket aldri om følelser og hva som stod han nærmest i livet. Det var en stor del som manglet. Noe jeg lengtet mest etter var den følsomme delen av han, men merkelig nok hadde han ingen. De siste ukene, i eksamenstiden, kuttet jeg han ut. Overså han totalt. Jeg begynte å holde på med Morten igjen, og denne gangen var det virkelig følelser i bildet. Han var den eneste jeg hadde i tankene og han gjorde alt for at jeg skulle føle meg bra.

En dag når jeg var på fest med venninnene mine fikk jeg melding fra Simen der han bare skulle forsikre seg om at jeg ikke trudde han holdt på med en jente som hadde vært mye på besøk hos han den siste uka. At de bare var venner. Jeg husker at jeg ikke kunne brydd meg mindre, og det var en deilig følelse. Jeg sendte tilbake «Går fint. Det er jo ikke noe mellom oss to uansett :)». Og etter det hørte jeg ikke noe mer fra han.

Så var det sommerferie og jeg holdt fortsatt på med Morten. Hadde søkt skole en annen plass så jeg var nødt til å flytte på meg igjen. Etter hvert gikk det ikke så greit med meg og Morten i slutten av sommerferien hvor han da fortalte at han ikke hadde vært helt ærlig med meg. Han hadde kysset flere jenter den sommeren og hadde ingen følelser for meg lengre. Det gikk ekstremt mye inn på meg, og det utviklet seg til en depresjon.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn!


Pris kr. 298,- pluss frakt (kr.60,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Ironisk nok fikk jeg melding fra Simen bare noen dager etter skolen hadde startet. Han lurte på hvordan bylivet var og at internatet ikke var den samme uten meg. Av en merkelig grunn ble jeg glad for at han ikke hadde glemt meg. Melding etter melding tikket inn på mobilen min og han spurte om han en dag kunne komme på besøk. Jeg nølte første gangen, men sa ja til slutt. Husker hvor glad han ble og ville bare klemme på meg. Men den eneste jeg hadde i tankene var Morten. Da Simen var på tur hjem igjen dagen etter fikk jeg en melding der det stod «jeg begynner å bli småforelska i deg igjen». Det hjalp selvfølgelig på humøret men jeg hadde ingen planer om å gå tilbake fordi uansett hvor hardt jeg prøvde å glemme Morten så var han alltid i minnet.

Tiden gikk og vi nærmet oss jul. Jeg hadde klassefest hjemme hos pappa, på bursdagen til Simen. Han hadde planer om å dra ut. Men før det kom han og kompisene en liten tur innom. Han ville snakke med meg så vi gikk inn på rommet. Der stod han og snakket nedlatende om klassen min, om hvor spesiell de var. Jeg tenkte ikke så mye over det fordi det eneste jeg la merke til var hvor fin han var den kvelden. Plutselig ble han stille og begynte å studere meg. Han lurte på hvorfor jeg hadde så dårlig selvtillit av alle ting. Det eneste jeg husker var at jeg prøvde å forklare, men på grunn av alkoholen ble alt kaos. Han lente seg framover og kysset meg. Det ble til at vi lå i sengen og klinte før kompisene hans plutselig braste inn og ropte at han måtte komme seg ut. Dagen etterpå møtte jeg en av kompisene hans som fortalte at Simen hadde snakket om meg hele kvelden og mente jeg var den snilleste og peneste jenta han hadde møtt. Kompisen var sjokkert fordi han aldri hadde sett den siden av Simen før. Jeg begynte å tenke at dette måtte bety noe helt spesielt.

På nyåret fikk jeg et bilde sendt av Simen på snap hvor en jente satt i sengen hans med bare trusa og genseren på. Han skrev at hun var deilig. Det stakk i hjertet og jeg ble sittende stille i noen minutter for å tenke ut hvordan jeg skulle håndtere det på riktig måte. Det endte opp med at jeg slettet han fra snap.

I februar kom nyheten om at Simen og hun jenta som jeg tidligere fikk bilde av var blitt sammen. De var blitt offentlige på Facebook. Jeg husker ikke helt hvordan jeg reagerte på det. Men det var heller ikke et stort sjokk fordi jeg hadde ikke hørt noe fra han de to siste månedene.

Lenger ut på våren begynte han å tekste meg igjen. Spurte hvordan jeg hadde det og om jeg ville komme på fest fordi han skulle være i byen den helgen. Det var så vidt at jeg gadd å svare han og skrev heller «gratulerer med ny dame». Han sendte tilbake «Jo, takk men var jo egentlig deg jeg ville ha. Du vil alltid være jenta min. Men siden du brukte så lang tid på å bestemme deg så ble det ikke oss to». Husker den dagen som om det var i går. Jeg ble så forvirret.

I slutten av april begynte ting å snu litt. Humøret mitt ble bedre og jeg hadde endelig funne ut hva jeg virkelig ville i livet. Men så, natt til første mai fikk jeg melding av Simen der han lurte på hva jeg og venninnene mine hadde planer om siden det var dåp for russen. Vi endte opp med å være sammen hele den natten. Han var utrolig hyggelig og fikk meg til å føle meg bra for engangs skyld. Han ble med oss hjem i 5 tiden på morgningen for å sove over. Han lå innerst, jeg i midten og en annen venninne på kanten. Resten sov på gulvet. Den kvelden var nok en av de mest minnerike jeg har hatt så langt. Men jeg blir samtidig nedstemt av å tenke på det fordi det er noe som aldri blir å skje igjen. Jeg våknet av at han strøk meg på ryggen og ble liggende å kose med meg. Tenkte ikke noe over det, men venninnene mine måtte bare minne meg på at han hadde kjæreste.

Alt forandret seg

Så kom vi til den dagen der alt forandret seg – natt til syttende mai. Jeg hadde egentlig ingen planer om å dra ut, men siden Simen ringte meg og lurte på om jeg ville komme ned til stranda så gjorde jeg like gjerne det. Jeg kjørte den kvelden. Han og kompisene satt på til de forskjellige plassene der russemøtene holdt til. Han holdt rundt meg, prøvde å holde øyekontakt hele tiden og ville holde meg i hånden. Det føltes ikke rett siden jeg visste at han hadde kjæreste. Da festene tok slutt kjørte jeg de tilbake til hotellet. Slapp noen venner av, og var på tur hjem for å legge meg. Fikk melding av Simen «Du er så utrolig pen. Hadde så lyst å kysse deg, men turte ikke.» Det føltes ut som at jeg hadde tusener av sommerfugler i magen, og skrev tilbake «Så snilt av deg, men har ikke du kjæreste?». Han skrev tilbake «Jo, men klarer bare ikke å slutte å tenke på deg.» Jeg måtte ta en pause fra mobilen og virkelig tenke over hva jeg skulle skrive tilbake. Men så kom det fra han atter engang «Er du jomfru fortsatt?». Hva hadde egentlig det med saken å gjøre? Hvorfor brydde han seg i det hele tatt om det? Så klart var jeg det fordi det var egentlig bare han jeg ville ligge med fordi følelsene var der. «Skaff kondom så kjører vi på» var det siste han skrev. Hodet mitt begynte å surre som aldri før. Jeg kjente både angsten og energien strømme gjennom kroppen. Jeg hadde ingen selvrespekt. Allerede da hadde jeg mistet den totalt, så jeg gjorde som han sa. Den dag i dag har jeg fortsatt dårlig samvittighet og klarer ikke å tilgi meg selv. Han sa at jeg måtte love å ikke si det til en sjel for hvis jeg gjorde det så kom han aldri til å tilgi meg for det. Akkurat som at alt var min feil.

Jeg hørte ingenting fra han før noen uker etterpå. Da skrev han til meg at han ville gjøre det igjen, men jeg nektet og sa at han måtte tenke på kjæresten sin. Men han mente tydeligvis at det funket dårlig mellom dem, så han skulle slå opp med henne. Igjen ba han meg om å ikke si det til noen fordi han tydeligvis bare hadde sagt det til meg.

Mot slutten av sommerferien reiste jeg og pappa på ferie. Etter lange uker uten kontakt med Simen skrev han til meg at han savnet meg og visstnok hadde slått opp med kjæresten. Pluss at han hadde fått jobb i byen så han håpet vi kunne finne på ting sammen når jeg kom tilbake fra ferie. Fikk meldinger der det stod at han var glad i meg, så jeg skrev at jeg var glad i han tilbake. På neste melding stod det «Jeg holdt på å skrive at jeg elsker deg». Det begynte å krible i hele meg. Innerst inne visste jeg at det bare var tull, men lot meg bli revet med likevel. Det var alltid et slags håp der inne. Men dessverre gikk jeg rett ned i kjelleren da han ikke lengre hadde tid eller interesse for å møte meg da jeg var kommen hjem igjen til Norge. Det var snakk om etter bare to uker …

Ut på høsten tok jeg et stort steg og fortalte han hva jeg virkelig følte og trengte av han. Enten alt eller ingenting. Da han hadde åpnet meldingen var det eneste han svarte tilbake «Vent litt, er opptatt». Var han virkelig så selvopptatt? Det tok flere timer før han svarte igjen. Han mente at han ikke var klar for et forhold siden han allerede hadde vært i et. Det sykeste var at han anklaget meg for å ha holdt på med andre gutter samtidig som han, noe som overhode ikke stemte. Jeg satt og ventet på HAN. Det var ingen gutter som kom inn på meg fordi Simen var den eneste jeg tenkte på. Så hvor han hadde fått det ifra hadde jeg null peiling på. Det er akkurat slike ting han var god på. Å gi et lite stikk i meg, få meg til å ha dårlig samvittighet over noe jeg aldri hadde gjort. Det er flere ganger han har sagt at jeg aldri skal høre på rykter, at hvis jeg er i tvil så må jeg snakke med den personen det gjelder. Men i hans tilfelle, når det er snakk om andre, så er det ikke så viktig.

GUNN BERIT LANDA SOLDAL Luftslottet

GUNN BERIT LANDA SOLDAL

BESTILL BOKEN I DAG

Les Gunn Berits bok Luftslottet som handler om hvordan det kan være å leve i et dysfunksjonelt forhold, se tegnene og ta noen grep. Diktnovellen viser også at det finnes håp for framtiden. Kanskje en tankevekker for noen i en lignende situasjon, og en hjelp til å snakke sant om livet. Dikt om lengt og svik, nederlag og knuste drømmer, men også om Guds kjærlighet og oppreising. Publica forlag sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

De siste månedene i det året var slitsomme. Jeg hadde ingenting å gi. Mistet meg sjøl helt. Dro til fysioterapeut en gang i uka fordi jeg gikk med skuldrene opp til ørene. Livet handlet bare om Simen. Han var det eneste jeg trengte. Jeg lot han komme og gå. Etter hvert lærte jeg han å kjenne og visste akkurat hva som måtte til for at han ble interessert igjen og jeg kunne nyte den lille tiden vi hadde sammen. Dette var snakk om bare tre ganger i løpet av første semester ved mitt siste år på videregående. TRE ganger på fem måneder ringte han meg midt på natten og lurte på om jeg var ute og kjørte. Jeg satt flere ganger oppe hele natten, selv om øyelokkene føltes ut som de veide 10 kg, bare for å vente på en melding fra han.

I november var det min tur å ha klassefest igjen. En venninne av meg kunne ikke fordra Simen og hadde gitt klar beskjed om at hvis han dukket opp på festen så kom hun til å dra hjem. Selvfølgelig kom han på festen, og jeg klarte ikke å si imot. Det endte opp med at det ble en stor krangel mellom meg og venninnen min. Hun kastet Simen ut og skjelte han ut foran alle sammen. Han ble sur og la all skylda på meg. Sendte meg stygge meldinger og sa at jeg var respektløs. Men ringte meg flere ganger etter det fordi jeg ikke tok telefonen. En klassevenninne trøstet meg fordi jeg ikke klarte å slutte å gråte. Hun gjorde det ikke noe enklere når hun sa at Simen hadde prøvd seg på henne samtidig som han holdt på med meg. Men hun ville bare forsikre seg om at jeg kunne finne en som behandlet meg med respekt fordi jeg var en så fin jente. Ikke at jeg tok det til meg, fordi ord kunne ikke kurere usikkerheten min lengre. Men jeg var takknemlig. Det ordnet seg mellom meg og Simen dagen etter, og vi fortsatte som før.

På nyttårsaften var jeg ute med bestevenninnen min. Tilfeldigvis traff jeg på bestekompisen til Simen. Vi hang mye sammen den kvelden, og han ble med meg og venninnen min hjem etter å ha vært på byen. Han sendte snap av meg til Simen, men fikk ingen svar tilbake.

For akkurat ett år siden kontaktet Simen meg på Facebook. Han lurte på om jeg kunne hente han og en kompis litt senere på kvelden i fra byen. Og samtidig spurte han like greit om jeg hadde hatt sex med bestekompisen hans. Jeg ble helt sjokkert og skrev «Hva tror du om meg? Nei selvfølgelig ikke.» Jeg fortalte han at jeg ikke likte bestekompisen hans på den måten. Han svarte «Nei, det er det ingen som gjør». Jeg tenkte det var frekt sagt, men lot det gå fordi jeg ikke ville blande meg i deres vennskap. På veien hjem sa han at de skulle ha fest og lurte på om jeg ville være med. Akkurat i det vi skal til å svinge inn mot leiligheten sa kompisen hans at jeg måtte snu fordi han skulle treffe en jente. Simen ble så sur at han begynte å skjelle han ut og kalte han stygge ting. Jeg ba han om å roe seg ned, men det hjalp ikke. Jeg stoppet bilen utenfor leiligheten og kompisen hans stakk med engang. Jeg og Simen ble sittende lenge i bilen. Det var klein stillhet og han sa til meg at jeg skulle slutte å være så drama Queen. Husker ikke hvordan vi kom inn på det, men han fortalte meg at visst jeg ble å ende opp med en annen gutt i senga så ville han ikke tatt seg nær av det. Faktisk så ga han meg tillatelse til det. Noe som ikke ga mening for meg fordi han tidligere hadde sagt at han alltid kom til å være sjalu hvis jeg fant noen andre. Jeg ble sur, gikk ut av bilen og inn i leiligheta. Han gikk etter og la seg ved siden av meg i sengen. Det var tidlig på morgningen så jeg hadde bare lyst å sove. Men han hadde allerede lagt seg oppå meg og begynte å kle av seg. Skulle få meg til å finne fram en kondom og så var det i gang da. Det gjorde vondt, men det tok han ikke hensyn til. Han kalte meg pyse. Midt oppi det hele begynte han å sjekke mobilen sin og ba meg om å vente. Vi tok oss en dusj når vi var ferdig. I mens jeg stod der og vasket kroppen skulle han kommentere de minste ting som var galt med meg. I sengen tok han tak i magen min. Sa helt plutselig «Hvis du hadde hatt bokse på nå ville magefettet ditt tyte ut fra kantene». Jeg følte meg så liten i det øyeblikket. Han bare flirte.

En uke etterpå hadde jeg besøk av bestevenninnen min og tremenningen min. Planen var at vi skulle dra ut på byen. Det var utrolig hyggelig. Men helt ute av det blå fikk jeg en så sykt sterk følelse av at Simen hadde gjort noe, og fortalte til de andre at jeg var engstelig for at han holdt på med en annen. Venninnen min tok opp mobilen samtidig som jeg satt og snakket. Hun ble helt stor i øynene og jeg kjente pulsen min stige. Hun sa fortvilet til meg «Jeg trur du skal la Simen gå». Hun hadde akkurat fått meldinger av en god venninne som var sjokkert fordi Simen hadde mast på henne hele uka om å ha sex med henne. Og samtidig som han skrev med meg helga før om hvor glad han var i meg, prøvde han å kline med henne. Det går ikke an å beskrive den følelsen jeg hadde den dagen. Mest oppgitt over meg selv som hadde gitt han så mange sjanser. Kastet bort alle årene mine på VGs for en gutt som han. Hva fikk jeg tilbake? Null selvrespekt, ingen selvtillit, et knust hjerte og ingenting å gå på. Hadde jeg ikke allerede mistet meg selv så gjorde jeg det hvert fall da. Den siste meldingen han fikk av meg var «Dette går ikke lengre. Vi kan ikke ha kontakt mer.» Det var en helt forferdelig følelse. Tilbake fikk jeg «Ok. Du bestemmer selv 😊». Den meldingen gjorde meg så sint at jeg gikk inn på alle profilene hans på sosiale medier og blokkerte han.

I etterkant har det flere ganger hent at jeg har fått vite at han har baksnakket meg til folk på fest. Til mennesker som jeg kjenner og har snakket med selv. Sa at jeg er helt gal og ikke har kontroll på noe i livet. Hvorfor snakket han så nedlatende om meg? Det eneste jeg hadde gjort var å vise respekt for han og gitt han kjærlighet.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn!


Pris kr. 298,- pluss frakt (kr.60,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Etter nesten ett år uten kontakt tok jeg kanskje mitt livs verste valg for to måneder siden. Jeg og en hel gjeng var på fest. Etter to flakser med vin klarte jeg nesten ikke å stå på egne ben så satte meg ned inne på badegulvet. Humøret mitt gikk rett ned, av ingen grunn egentlig. Der satt jeg og begynte å tenke tilbake på fortiden. Tankene stoppet opp på Simen. Jeg fikk en så trang til å sende han en melding at jeg søkte han opp og begynte å skrive. Det var alt fra hvor glad jeg var i han til unnskyld. Det siste jeg skrev var at han ikke trengte å svare, men at for meg var det viktig at han visste det. En bedre forklaring på hvorfor jeg valgte å «gå». Husker at når den var sendt så følte jeg på en måte at det var en riktig avslutning. Rett etterpå hadde jeg glemt det.

På veien inn til byen husker jeg at mobilen begynte å lyse og på skjermen stod det ett ukjent nummer. Jeg tenkte at det kanskje var noen som hadde ringt feil, så jeg var forberedt på det. Hjertet mitt hoppet over et slag da jeg hørte at det var Simen. Jeg var helt sjokkert og klarte ikke å si noe. Han la også merke til det, hvor sjokkert jeg ble. Vi snakket i noen minutter før han la på og jeg festet videre.

En uke etterpå fikk jeg melding av han der det stod «Hvorfor skriver du ikke til meg når du innerst inne virkelig har lyst til det?». Faktisk så hadde jeg merkelig nok ikke tenkt noe særlig på han. Men vi begynte fra den dagen av å snappe med hverandre og har gjort det hver dag siden den gang. I juleferien traff jeg han igjen og jeg sov over. Han har ikke forandret seg i det hele tatt. Faktisk så er fyren blitt enda verre, så jeg aner virkelig ikke hva jeg tenkte med den kvelden jeg sendte melding. Han sender meg konstant med snapper hvis jeg ikke åpner den første på noen timer. Uansett så svarer han aldri tilbake. Pappa har selv vært i et dårlig forhold hvor han ble misbrukt psykisk. Så han forteller meg ofte at jeg ikke skal bruke energi på dårlige mennesker lengre, bare overse de totalt. Men dette er jo MIN feil fordi jeg slapp han inn igjen. Og jeg kunne ikke vært mer skuffet over meg selv. Ikke bare er jeg uærlig med meg men også ovenfor pappa og mamma som trur at jeg fortsatt ikke har kontakt med han. Jeg lyver til venninnene mine og sier at jeg ikke har følelser for han lengre bare sånn at de skal slippe å bekymre seg.

Smerte og sorg

Når alt kommer til alt har han fått meg til å føle smerte, sorg og tomhet som ingen andre har klart. Fått meg til å tro at meningene mine ikke har noe å si, at jeg er mindre verdt og ikke har noe å gi. Det er så latterlig alt sammen. Jeg har så dårlig selvtillit at bare tanken på å prøve på nytt igjen og binde meg til en annen person gjør meg redd og ukomfortabel. Jeg vet ikke hvordan dette skal ordne seg, hvordan det er mulig å glemme en person man har vært så «nær» med. Fordi han kommer stadig tilbake, eller så er det jeg som til syvende og sist slipper han inn igjen fordi han har fått meg til å tro at ingen andre kommer til å elske meg eller at jeg ikke finner noen bedre.

Han fikk meg til å tvile på mine nærmeste venninner. Han likte ingen av dem. Venninnene mine har vært der for meg hele veien. De liker han ikke, og har flere ganger lurt på hvorfor jeg stadig vekk tar han tilbake. Han kalte dem for feminister hele gjengen. Han bruker det ordet ofte og er utrolig krenkende når han snakker om det. Han trudde at jeg lå med alle guttene jeg kjente. Han brukte å baksnakke kompisene sine til meg, men var plutselig bestevenn med de igjen. En dag var han bestemt på at jeg var den eneste han ville ha barn med fordi han stolte 100% på meg. Mens andre dager skulle han aldri ha barn. Her om dagen fikk jeg video der han var ute med kompisene. De gikk forbi en helt ny bil som de stoppet opp for å spytte på!? Han er over tjue år, men han oppfører seg som om han skulle vært fjorten.

Noe som skremmer meg mest er den måten han snakker om seg selv på. Han fortalte meg for litt siden at han liker å ha makt over andre. Han vet akkurat hvilke knapper han skal trykke på for å gjøre meg mer sårbar og leke med selvtilliten min. Han er ekstremt selvopptatt, er aldri til stedet i mine vanskelige perioder. Han ser det bare på som at jeg overreagerer. Som da bestemoren min fikk kreft var jeg helt nede. Jeg fortalte det til han, men han brydde seg ikke. Bare lot det fordufte.

Er det jeg som overreagerer? Hva skal jeg gjøre framover?

LES OGSÅ:

Kan du forstå hva en psykopat er uten å ha vært sammen med en?

Hvorfor du er dømt til å tape mot psykopaten

Har du truffet på en psykopat? Her er kjennetegnene

10 gode råd om hvordan komme seg vekk fra psykopaten

Dette kjennetegner psykopaten

Mangel på empati er gjerne et typisk kjennetegn på en psykopat, og ifølge psykolog og fagdirektør hos Psykopaten.info, Dag Øyvind Engen Nilsen, er det den følelsesmessige empatien de mangler og ikke den kognitive. Det er gjerne ikke noe galt med intelligensen til psykopaten, de kan kjenne igjen følelser når de ser dem, men de kan ikke kjenne på andres smerte, sier han til KK.no

Flere tusen Nordmenn er psykopater

Psykiatrispesialist Randi Rosenqvist har til NRK ett råd til dem som lever med en psykopat: – Dere burde springe!

Mitt liv som psykopat

Ordet «psykopat» får folk til å løpe vekk i frykt. Men psykopati er ikke så enkelt og svart-hvitt som de fleste tror. Og alle psykopater er ikke konebankere eller mordere. Om Fallon i NRK ytring.

Nyter andres smerte | forskning.no

De er vedvarende hensynsløse og krenkende i forhold til andres rettigheter, og de beskrives noen ganger som sosiopater eller psykopater. Innen psykologien blir …


Psykopaten – uten samvittighet | forskning.no

Men de aller fleste psykopater er ikke mordere. Takk og pris, tatt i betraktning at mellom to og tre prosent av menn tilfredsstiller denne diagnosen, og oppunder …

Psykopater kan slå på empatien | forskning.no

En psykopat er en person som både kan være overfladisk sjarmerende, manipulerende, som har lite skyldfølelse, og dessuten lite medfølelse med andre.

Psykopatenes språk | forskning.no

Psykopater bruker et mer rettferdiggjørende språk når de omtaler forbrytelsene sine, ifølge forskere som har analysert ulike morderes egne fortellinger.

Gjesping er smittsomt. Men hvorfor blir ikke alle like påvirket? En ny undersøkelse bestrider tidligere antydninger om at empati har noe med saken å gjøre.

Hva er en psykopat? Her er 50 kjennetegn

Hos www.hjelptilhjelp.no kan du lese mer om psykopati og hvordan du kan gjenkjenne en reell psykopat.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Kjenner du deg igjen? Har du et råd til denne kvinnen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

6 Comments

  1. Anonym

    February 21, 2018 at 7:54 am

    Null kontakt. Null kontakt!! Du er så mye mer vêrdt enn dette.
    Klem

  2. Anonym

    February 21, 2018 at 10:10 pm

    Nok får være nok nå. Se for deg at du skal kikke tilbake på ditt liv som en ung dame. Tviler på at du er interessert i å se at du rotet bort så mye energi – på luft. Dette kan også føre til ett inngrodd stress som kan plage deg og slå ut i psykiske/fysiske plager. M.a.o tenkt på fremtiden din. Virker som om dere bor i nærheten av hverandre. Hva med å komme seg litt bort en stund? Frisk luft! Få oppleve noe positivt, så ikke alt det negative for makten? Den verste straffen du kan gi han er likgyldighet. Kutt ut å besvar han. Du bør ha lært nok nå!

  3. Kjell O. Foss

    February 24, 2018 at 7:22 am

    Min erfaring med narcissister er omfattende. Et trekk er at de ikke kan ta ansvar for noe galt de gjør. En venn lånte min datamaskin. Da hørte jeg en bankelyd, og da jeg så opp, så jeg henne slå track-padden. Hun skrek: Den virker ikke! Nei, den var slått i stykker. Da så hun opp på meg og sa: Det var ikke meg som slo! Så fortalte hun at noe tunkt hadde falt på den. Men jeg haddestt og sett henne slå den i stykker. Senere « husket» hun sin historie, og anklaget meg for å være løgner.
    Ved et uhell veltet hun en glassvase, mens jeg såpå. Hun så påmeg og sa: Det var ikke meg! Og så fabrikerte hun en historie om hvirdan «noen» hadde veltet vasen. Senere «husket» hun sin oppdiktete historie.
    Og slik kan jeg fortsette med eksempler.
    For henne: Løgn/Sannhet er irrelevante begreper. «Sannhet» er det som til enhver tid passer henne. Og det er hva som setter seg fast i hukommelsen.
    Hun lever i en kommode-verden. I hver skuff er det «sannheter», og hun kan bare åpne en skuff om gangen. Når hun lukker en skuff og åpner en anben, er det ingen forbindelse til noen annen skuff. Derfor kan hun si en ting med overbevisning, og så si det stikk motsatte med samme overbevisning. Kombiner dette med en absolutt mangel på logiske sammenhenger, så kan du «forstå» narcissisten. Men det betyr ikke at du godtar henne. Men forvirringen som oppstår i en person med normalt utviklet sans for fakta, rett og galt, og at ting henger sammen kan unngås når man vet atdet narcissten sier er basert på at bare en mental skuff er åpen, og at den må lukkes før hun åpner en ny mental skuff.
    Tro meg, dette er forvirrende. Mange ganger må jeg ta en tenkepause i samtalen med henne for å forstå at hun har skiftet skuff. Skiftetav de mentale skuffene skjer midt i samtalen, hele tiden.
    Dette er en mental utfordring jeg enda ikke behersker.

  4. Anonym

    February 24, 2018 at 5:41 pm

    Tak for din historie! Det var en meget lang historie, og ja, der skal en del historik til for at kunne konstatere, at man har med psykopati at gøre.
    Men, og nu bliver jeg nødt til at være ærlig: Det, du fortæller, er også en lang historie om dig selv. Der er en grund til, at du ikke har vendt ryggen til “Simen” for længst. Du kan ikke lave om på ham, men du kan og bliver nødt til at se på, hvad du selv får ud af at forblive i noget så usundt. For det, du beskriver, at åbenlyst usundt, og du bliver nødt til at spørge dig selv, hvad du får ud af at blive. Om ikke andet så i tankerne og fantasierne. Hvad er det i dig selv, dette handler om? Du nævner selv noget med din far og mor. Får du noget ud af at gentage dine forældres usunde forhold? Giver han dig nøjagtig dét, du kender fra din mor?
    Når du ikke for længst har vendt “Simen” ryggen, er det fordi, du er afhængig af noget, han kan give dig. Denne afhængighed handler sandsynligvis om, at du hader dig selv og ikke kan tilgive dig selv.
    Men du skal nu spørge dig selv, om du er klar til at give slip på denne afhængighed. Er du det? Kun du kan ændre din situation.
    Sig til dig selv i fuld tillid til en fri og smuk fremtid: “Jeg giver mig selv lov til at forandre mig. Ingen kan behandle mig dårligt. Jeg elsker og respekterer og vædsætter mig selv.” Og læs så alle Louise L. Hays fantastiske bøger. Jeg ved, du er i gang med at slippe din usunde bindig allerede nu! 🙂

  5. Helle Beate Sætern

    February 27, 2018 at 6:50 am

    Disse menneskene vet akkurat hva de skal gjøre for å få oss avhenging av dem. De sier at de ble forelsket ved første blikk, at de tror de kan si at de elsker oss, at vi betyr så mye for dem at de nesten ikke vil leve uten oss. Men det er bare ord som tjener hensikten deres. Verktøy for å få det de vil ha.
    De hopper som bier fra blomst til blomst og trekker livsviljen ut av oss.

    Skjønner at selvtilliten din har fått en alvorlig knekk, men du er verdifull!!! Mye mer enn det han kommer til å skjønne noen gang.

    Slik jeg leser historien din bruker han deg til sex og spenning og blir sur og avvisende når han ikke får det slik han vil. Har du mulighet til å ikke ha kontakt med han slik at du kan komme deg videre, tror jeg det er det beste for deg.

    Det finnes massevis av flotte gutter og menn som vil deg vel og som er i stand til å bry seg om deg. Som vil ta deg med på eventyr og få deg til å føle deg som en dronning uten at det koster det selvbildet ditt.

    Ønsker deg lykke til og håper du klarer å holde deg unna han nå.
    Du er verdt så mye mye mer 🙂

  6. Euforia

    March 1, 2018 at 5:30 am

    Du må lese boken “Hekta på et håp om kjærlighet” av Sissel Gran. Da får du deg en a-ha opplevelse. Det hjalp meg å bli klar over hva som skjedde – jeg var oppi noe lignende. Lykke til

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.