Jeg kan ikke vinne. Men jeg kan skrive - Psykopaten

Jeg kan ikke vinne. Men jeg kan skrive

Han vinner jeg taper men jeg skriver

En psykolog fortalte henne for mange år siden at hun skulle bare slappe av, fagfolk ville avsløre han. Hvis han forsøkte å manipulere dem.

LESERHISTORIE: Han tok feil. De tok alle sammen feil. Krisesenteret som forsøkte å oppmuntre. Min mor, mine venner, alle som kjenner til oss. Han har vunnet og jeg har tapt.

En av landets mest respekterte sakkyndige og psykiatere har avlagt rapport, og alt han har sagt er blitt trodd. Jeg er den som er gal. Jeg er den som er driver psykologiske spill. Jeg er den som manipulerer.

Jeg mistet alle barna

eg bor i et lite samfunn der alle kjenner til hva som skjedde, at jeg, en fembarnsmor, brått mistet alle for noen måneder siden.

Nå bor jeg alene i huset, soverommene oppe står tomme. Jeg sover fremdeles under trappen i stuen, rommene er urørte, de står og venter på dem.

Noen lurer på om jeg har flyttet. Det er fordi at de aldri ser meg lenger, og kjører de fordi er huset mørkt.

Jeg er ikke her, jeg bare sover her.

Jeg jobber lange dager, eller drar ut, på kino, kjører rundt, alt for å slippe å sitte i den vonde stillheten i det tomme huset. Jeg handler ikke på nærbutikken lenger, vil ikke treffe noen, vil ikke ha spørsmål, vil ikke snakke om dette.

Jeg trakk anken til lagmannsretten

For alle kjenner til hva som skjedde, samme dag som jeg trakk anken til lagmannsretten, så sto han på skolen og hentet barna.

Barna i klassene deres kjente til dette før meg. Jeg forstår at folk er opprørt, for de færreste har truffet han. De har bare sett meg, alene med barna, og nå er de brått flyttet til den andre kanten av landet.

Jeg traff noen på en butikk et par mil unna, hun begynte å gråte når hun så hun meg. Jeg takler ikke dette. Jeg må være alene i enda en stund.

Mange kjenner også til hans sykdomshistorie. De første årene vi flyttet hit var han sjeldent utenfor huset, han var sengeliggende, eller angsten hindret han fra å gå ut døren. Så var han innlagt på psykiatrisk i lang tid, og fikk etterpå oppfølging av hjemmebaserte tjenester til psykiatrien.

Han har flere diagnoser

Så man kan selvsagt spørre: Hvordan kunne han ende opp med å få omsorg for alle barna? Hvordan er det mulig at en mann med multiple diagnoser, en mann som er varig arbeidsufør av psykiske grunner, som har vært suicidal i årevis, som har vært innlagt på psykiatrisk sykehus?

Hvordan er det mulig, når han har hatt lite med barna å gjøre i oppveksten, og av eget ønske har flyttet til den andre kanten av landet?

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Hvordan er det mulig, når det finnes mange skriftlige dokumentasjoner både hos sykehus og hos politi på den mishandlingen jeg ble utsatt for?

Jeg skal fortelle deg hvordan

Jeg finnes ikke sjarmerende. Jeg er en som sier klart ifra og som går i tydelig konflikt med folk som tråkker på meg. Jeg er kvass som få og stikker piggene når det trenges.

Det er slik jeg er blitt, er jeg redd. Jeg er så ferdig med å ta dritt. Men jeg var en god og omsorgsfull mor, det har jeg alltid vært. Bare så det er sagt.

Min eksmann derimot, er sjarmerende som få.

Jeg husker hvor heldig jeg følte meg som ung og nygift, over den utrolig sjarmerende mannen som hadde valgt meg, av alle.

Han brukte ofte nok å gjøre meg klar over hvor mange andre som han kunne fått, og hvor mange som stadig forsøkte seg på ham.

Jeg opplevde aldri denne oppmerksomheten fra andre menn mens jeg var gift, mens han selv ukentlig opplevde flørtende blikk og upassende forslag, i følge seg selv.

Og han gjorde meg ofte nok klar over at vi utseendemessig ikke var en match, han fortalte at mange hadde stusset på at han hadde valgt meg. Han forsikret meg at det jo ikke var utseendet som var viktigst, men min personlighet.

Han var en vakker mann

For ja, han var en vakker mann den gangen, sjarmerende, stor og karismatisk.

De aller fleste jeg så han møtte, ble fascinert av ham. Han har sin egen måte å gjøre deg til din fortrolige veldig raskt, og du tror alt han sier.

Min eksmann sa en gang at “når man vokser opp med manipulasjonsteknikker, så blir man selv en manipulator”.

Han brukte ofte å skryte av hvor flink han var til å manipulere mennesker.

Jeg trenger bare 15 minutter alene med en person, sa han en gang. Men i psykiatrien tok han et oppgjør med dette. Han skulle lære seg å ta ansvar for sine egne handlinger.

Han kunne ikke bare skylde på sin mor for hvorfor han ble som han ble, fortalte han meg. Han ba meg om unnskyldning for den manipulasjonen han hadde utsatt meg for i ekteskapet.

Uten meg ville han ta selvmord, sa han

Jeg godtok unnskyldningen, men allerede da visste jeg at det var for sent.

Jeg var så sliten.

Jeg hadde akseptert å bli værende hos i noen år til. Han sa at den eneste grunnen til at han ikke hadde tatt sitt eget liv, det var meg. Jeg hadde der og da følt ansvar for å holde han i livet, og tenkt at jeg ville være medskyldig i at barna mistet sin far hvis jeg dro.

Så jeg holdt ut i noen år til.  Og jeg så at terapien han gikk i gjorde han godt. Når han bare ble litt friskere, så skulle jeg gå.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn!


Pris kr. 298,- pluss frakt (kr.60,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

I Tingretten fortalte han at jeg hadde utsatt han for manipulasjon og vold gjennom hele ekteskapet. Jeg hadde drevet med psykologisk spill mot ham, for å gjøre han gal.

Jeg var årsaken til hans psykiske problemer

Til slutt ble han gal, sa han. Han endte opp i psykiatrisk sykehus på grunn av hva jeg hadde gjort mot ham. Og når han klarte å bryte seg ut av ekteskapet, så ble han friskere. Men bare det å stå i samme rom som meg i Tingretten fikk han til å skjelve over hele seg, sa han. Han var så redd meg.

De trodde på han.

Vi har et snart voksent barn som sliter med depresjon. Historien ble til slutt at det jeg hadde gjort mot ham, gjør jeg mot barna, slik at også de blir syke som følge av meg. Det var derfor viktig å berge de andre barna.

Når jeg forsto hvordan saken kom til å gå, knakk jeg sammen.

Alt ville komme for en dag, ble jeg fortalt

Jeg hadde glemt å spise og sove i en uke, og var så utmattet at jeg til slutt havnet på DPS-avdelingen på sykehuset.

Jeg sov i mange dager, fikk medisiner, og kom meg selv på beina.

En sykepleier jeg snakket med fra ambulanseteamet rett før innleggelsen hadde spurt meg noen spørsmål, jeg svarte som jeg pleier. For første gang opplevde jeg å bli trodd.

Alt vil komme for en dag, hadde han sagt.

Det ga meg et lite glimt av håp for en stund.

Jeg vet at det er sendt et titalls bekymringsmeldinger rettet mot ham fra fagfolk og folk jeg kjenner til.

Han sendte en e-post for noen uker siden der han informerte meg om at barnevernets undersøkelser nå var ferdige, og at det hadde vært en positiv opplevelse.

Advarte mot samvær

De var helt på hans side, og de anbefalte han å være varsom med å la barna ha samvær med meg. Han og barnevernet er redd for min mentale helse etter at jeg ble innlagt den gangen rett før rettssaken.

Jeg vet ikke om det er sant. Kanskje. Han er sjarmerende og overbevisende.

Samtidig så er det slikt han skriver for å trykke meg ned, for å gjøre meg usikker.

Nå har han også begynt å ta kontakt med min familie og mine venner. Han har allerede klart å så tvil.

Jeg unngår hans e-poster

Det er derfor jeg sjeldent leser e-postene fra han. Jeg må ikke la han nå meg, jeg må ikke la han komme inn i hodet mitt.

Men vi har barn, som kanskje skal få lov til å treffe meg etterhvert, og ting må planlegges. Så jeg må av og til lese det han skriver til meg.

Moter meg opp etter et par uker. Forsøker å skumme gjennom kjapt, uten å ta til meg stikkene.

Jeg må la han få tilgang til hodet mitt i mange år fremover. Jeg vet ikke om jeg klarer det. Han har ord som slår.

Han vil aldri slutte før jeg ikke lenger finnes.

For det handlet aldri om barna, det handlet om meg. Og jeg visste jo selv utmerket godt faren knyttet til å dra.

Jeg så hvordan han forfulgte tidligere ansatte og samarbeidspartnere som hadde gått han i mot.

Jeg husker hvordan han satt våken hele natten og planla hvordan han skulle ødelegge livet deres.

Jeg visste at det å forlate den mannen, ikke ville bli enkelt.

Det som spiser meg opp er vissheten om at jeg ikke lenger kan beskytte mine barn.

Og at alle som jeg kjenner som har forsøkt å hjelpe meg med å direkte eller indirekte ta kontakt med ham, er blitt skadet av hans nådeløse motangrep.

Det går ikke an å vinne mot den mannen, og jeg kan ikke gjøre noe for mine barn.

Etter hvert vil de minste barna bli mot meg som den eldste, overbevist om at alt han forteller dem om meg er sant.

Så vil de også ha avstand til meg når vi treffes, bli hatske og gjenta de kalleordene han brukte mot meg.

Kanskje vil de forstå når de blir voksne.

Når jeg som voksen sliter etter alt jeg har gjennomgått i de tjue årene vi var gift, hvordan vil ikke de slite de som opplever dette som barn?

Hvordan vil alt dette påvirke dem resten av deres liv?

Det var jeg som valgte å gå. Mitt egoistiske ønske om å få et godt liv har ødelagt min familie.

Nå sitter jeg her alene, det gjør vondt hver dag. Jeg kjenner at den styrken jeg en gang hadde ikke er der lenger. Jeg gråter i bilen, jeg gråter i dusjen, jeg gråter når jeg spiser og jeg gråter når jeg ser komedier på fjernsynet.

Jeg forsøker å finne ny mening med livet gjennom å begrave meg i viktig jobb, men opplever at alt bare er tomhet. Jeg kan ikke vinne. Men jeg kan skrive.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Kjenner du deg igjen? Har du et råd til denne kvinnen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». 

NB! Skriv “Anonym” som navn om du ikke vil at ditt navn skal være synlig!

Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

2 Comments

  1. Endelig Fri

    June 8, 2019 at 8:17 pm

    Jeg håper og tror dette vil snu for deg og barna komme tilbake. Psykopaten vil bli opptatt av noe annet.

  2. Grete Skogmo

    June 12, 2019 at 1:04 pm

    ❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.